1. Sautépanna mi fra WOLL med avtagbart skaft og glasslokk.
= Fikk til jul av Mor Leideren og Den Ikke Særlig Onde Stefaren for tre år siden. Har vært dypt elsket hver sekund siden. Aller helst vil jeg ha den med meg overalt. Senest på lørdag stappet jeg den i den tunisiske "Louis Vuitton"-reiseveska jeg kom i skade for å kjøpe på et marked i 2003, og dro til Tonsenhagen med den. Der gjorde den nytte for seg ved å preppe løk, hvitløk, paprika, squash og aubergine til den store ratatouillegryten. Generaldirektør Gregersen fyller tross alt bare tredve en gang.
2. Den japanske kokkekniven min fra Masahiro
= Fikk også til jul av tidligere nevnte familieoverhoder. Et våpen som er egnet til så mangt kan jeg avsløre, alt fra å leke slakterens datter på del av et rådyr til å jage misjonærer fra dørklokken. Denne har også vært ute og reist, ikke bare til Tonsenhagen, men straka vegen til Gran Canaria faktisk. Der hadde den kokketjeneste sammen med undertegnede da Mor Leideren feiret 50-års dagen sin i en digg villa med monsterutekjøkken og gassgrill. Vakkert, var det.
3. Steinmorteren fra Jamie Oliver.
= Innser at jeg har fått alt jeg liker til jul, og benytter anledningen til å takke slekta som virker og er geniale på gavefronten. Denne lille godklumpen står støtt og pent på benken og er liksom klar når som helst. For hva som helst. Man må bare elske den. Det krydderet jeg har denget mest på? Hele korianderfrø. Det lukter huset til min aller første kjærlighet. På grensa til poetisk, jeg vet.
4. Rotmoseren fra IKEA
= Kostet knapt en femtilapp og sørget liksom for at rotmoshimmelens porter åpnet seg. Hadde det ikke vært for den hadde jeg aldri lært at mandelpoteter ER best i stappe fordi de er så digg melne UTEN å være tørre (slik som Kerrs Pink, som er best til baking). Så slipper jeg å lure mer på det. Perfekt stappe på null komma niks. Jeg unner selv mine verste fiender å ha en slik i skapet.
5. Den digitale kjøkkevekten fra Camry
= Fikk i bursdagsgave (!) da jeg fylte 28 av Letti og Netti og deres respektive. Jeg ante på en måte ikke hva jeg skulle med den. Nå aner jeg på en måte ikke hvordan jeg skal klare meg uten den? Mel kan nemlig ta stor eller liten plass, grønnsaker er liksom ikke dyrket på form og, ja. Hvordan følge oppskrifter presis, uten denne? Ja, for den hender faktisk, stadig oftere, at jeg følger oppskrifter. Om ikke annet for å justere dem. Høhø. Tøff i trynet er jeg nemlig fortsatt. Og vet du, jeg har aldri lagd så god kaffe som nå. Det skyldes denne vekta (og nerdingen på Tim Wendelboes bibel, jaja).
6. Røregaffelen i tre fra Nille
Å ved Allah, som jeg elsker den røregaffelen. Den har lange tenner og langt skaft og den er smal og elegant og vakker. Hvorfor noen foretrekker å utsette seg selv og pannene sine for plast er simpelthen utenfor min forstand.
7. Arbeidslampen Forså fra IKEA
Den kostet latterlige 245 kroner, og er ikke bare så pen at det gjør vondt i Arne Jacobsen-hjerter (bare innrøm det!) - den er uhyre praktisk når man simpelthen nekter for å montere overlys, spotter, dimmere og hva pokker det er man liksom bør. Den kan flyttes rundt for å lyse opp hva det måtte være, alt fra mynte til Netti-drinken "Rihanna" til kraftbein til suppe på den stakkars elgen Einar.
